BRASIL-NORGE!

Brasil – Norge
Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene

den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge

nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med
pæler

Diktet ”Brasil-Norge” er en del av samlingen ”pasninger”, skrevet av Lars Saabye Christensen som ble utgitt i 1998. Diktet omhandler fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998. Kampen mellom våt sement og en syngende elv. Jeg tror det diktet vil få fram forskjellen mellom Norges fotball og den Brasilianske fotballen. Brasilianerne har alltid vært regjerende i fotball, og alle odds var i mot at Norge ville vinne denne kampen. Som diktet beskriver at Norge er en lårhøne, mens Brasil er flytende muskler. Dette gjelder forskjellene mellom fotballen deres. Mot alle odds vinner Norge kampen og det kommer nordlys i Sør-Amerika og snør på Copacabana.



Christensen starter diktet med å sammenlikne Brasil med Norges fotballegenskaper, der han viser at Brasil er en del bedre enn Norge. ”Hvis Norge er(..), er Brasil(..)” Etter det første avsnittet snur det hele, og Norge er ikke lenger en lårhøne, men palmene gror inn i månen.

Gjentakelser brukes en del i diktet, spesielt i starten gjentas den samme strofen igjennom hele avsnittet. Dette virkemidlet brukes for å få sterkere frem at Norge alltid har vært og er en dårligere fotballnasjon enn Brasil, og bygger seg stadig opp mot et høydepunkt hvor det snur, og det er Norge som er sterkest. Teksten er bygget opp i avsnitt som sikkert er for å få frem de sterke kontrastene i diktet.

Fortsettelse følger...

En anderledes forteller måte

Jeg syntes det var morsomt å jobbe med digitale fortellinger in kontrast med de vanlige norsk stilene på skolen. Det er en ny kreativ måte å fortelle en historie på, hvor det er lettere å følge med i historien og gjør det mer utfordrende og spennende. Å kombinere musikk, stemme og binde det sammen med de rette bildene er ikke alltid like enkelt.

Vår gruppe jobbet med å lage en trist, men også rørende historie bygget på vennskap. Når man må uttrykke dette gjennom bilder hvor alt skal klaffe med volum på musikk og stemme, og få frem budskapet på den rette måten krever det nøyaktighet og planlegging. Vi fordelte oppgavene mellom gruppemedlemmene for å slippe å måtte møtes for å jobbe sammen, som fungerte ganske bra. Den største utfordringen var nok å få historien til å henge sammen, og justere volumet på sangen riktig i forhold til stemmene.

På photostory-programmet hørtes dette veldig bra ut, men det viste seg, under fremføringen at sangen overdøvet stemmen som var det største problemet under innspillingen.

Standarden på samtlige av fortellingene i klassen var høyt så derfor er det vanskelig å plukke ut en bestemt favoritt, men jeg syntes det var morsomt at en av fortellingene handlet om virkelige personer i klassen, med mye dirkete kommentarer gjorde den mer livlig.

Gjennom denne oppgaven har jeg lært mye om kanskje en av fremtidens forteller metoder, og hvor forskjellig det går an og fremføre de!.