BRASIL-NORGE!

Brasil – Norge
Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene

den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge

nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med
pæler

Diktet ”Brasil-Norge” er en del av samlingen ”pasninger”, skrevet av Lars Saabye Christensen som ble utgitt i 1998. Diktet omhandler fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998. Kampen mellom våt sement og en syngende elv. Jeg tror det diktet vil få fram forskjellen mellom Norges fotball og den Brasilianske fotballen. Brasilianerne har alltid vært regjerende i fotball, og alle odds var i mot at Norge ville vinne denne kampen. Som diktet beskriver at Norge er en lårhøne, mens Brasil er flytende muskler. Dette gjelder forskjellene mellom fotballen deres. Mot alle odds vinner Norge kampen og det kommer nordlys i Sør-Amerika og snør på Copacabana.



Christensen starter diktet med å sammenlikne Brasil med Norges fotballegenskaper, der han viser at Brasil er en del bedre enn Norge. ”Hvis Norge er(..), er Brasil(..)” Etter det første avsnittet snur det hele, og Norge er ikke lenger en lårhøne, men palmene gror inn i månen.

Gjentakelser brukes en del i diktet, spesielt i starten gjentas den samme strofen igjennom hele avsnittet. Dette virkemidlet brukes for å få sterkere frem at Norge alltid har vært og er en dårligere fotballnasjon enn Brasil, og bygger seg stadig opp mot et høydepunkt hvor det snur, og det er Norge som er sterkest. Teksten er bygget opp i avsnitt som sikkert er for å få frem de sterke kontrastene i diktet.

Fortsettelse følger...