BRASIL-NORGE!

Brasil – Norge
Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene

den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge

nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med
pæler

Diktet ”Brasil-Norge” er en del av samlingen ”pasninger”, skrevet av Lars Saabye Christensen som ble utgitt i 1998. Diktet omhandler fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998. Kampen mellom våt sement og en syngende elv. Jeg tror det diktet vil få fram forskjellen mellom Norges fotball og den Brasilianske fotballen. Brasilianerne har alltid vært regjerende i fotball, og alle odds var i mot at Norge ville vinne denne kampen. Som diktet beskriver at Norge er en lårhøne, mens Brasil er flytende muskler. Dette gjelder forskjellene mellom fotballen deres. Mot alle odds vinner Norge kampen og det kommer nordlys i Sør-Amerika og snør på Copacabana.



Christensen starter diktet med å sammenlikne Brasil med Norges fotballegenskaper, der han viser at Brasil er en del bedre enn Norge. ”Hvis Norge er(..), er Brasil(..)” Etter det første avsnittet snur det hele, og Norge er ikke lenger en lårhøne, men palmene gror inn i månen.

Gjentakelser brukes en del i diktet, spesielt i starten gjentas den samme strofen igjennom hele avsnittet. Dette virkemidlet brukes for å få sterkere frem at Norge alltid har vært og er en dårligere fotballnasjon enn Brasil, og bygger seg stadig opp mot et høydepunkt hvor det snur, og det er Norge som er sterkest. Teksten er bygget opp i avsnitt som sikkert er for å få frem de sterke kontrastene i diktet.

Fortsettelse følger...

En anderledes forteller måte

Jeg syntes det var morsomt å jobbe med digitale fortellinger in kontrast med de vanlige norsk stilene på skolen. Det er en ny kreativ måte å fortelle en historie på, hvor det er lettere å følge med i historien og gjør det mer utfordrende og spennende. Å kombinere musikk, stemme og binde det sammen med de rette bildene er ikke alltid like enkelt.

Vår gruppe jobbet med å lage en trist, men også rørende historie bygget på vennskap. Når man må uttrykke dette gjennom bilder hvor alt skal klaffe med volum på musikk og stemme, og få frem budskapet på den rette måten krever det nøyaktighet og planlegging. Vi fordelte oppgavene mellom gruppemedlemmene for å slippe å måtte møtes for å jobbe sammen, som fungerte ganske bra. Den største utfordringen var nok å få historien til å henge sammen, og justere volumet på sangen riktig i forhold til stemmene.

På photostory-programmet hørtes dette veldig bra ut, men det viste seg, under fremføringen at sangen overdøvet stemmen som var det største problemet under innspillingen.

Standarden på samtlige av fortellingene i klassen var høyt så derfor er det vanskelig å plukke ut en bestemt favoritt, men jeg syntes det var morsomt at en av fortellingene handlet om virkelige personer i klassen, med mye dirkete kommentarer gjorde den mer livlig.

Gjennom denne oppgaven har jeg lært mye om kanskje en av fremtidens forteller metoder, og hvor forskjellig det går an og fremføre de!.

Drageløperen

"Drageløperen" er en sterkt følelsesladd historie om vennskap, familie, ødeleggende feilgrep og befriende kjærlighet. I et splittet land på randen av krig, er to unge bestevenner, Amir og Hassan, iferd med å bli skilt for alltid. Det er en strålende ettermiddag i Kabul og himmelen er bristeferdig av den opprømte gleden ved en uskyldig drageløpturnering. Men i kjølvannet av dagens seier, vil en gutts fryktsomme og svikefulle handling bli opptakten til en katastrofe mellom to venner.

Nå, etter 20 år i Amerika, vender Amir tilbake til et farefylt Afghanistan, som er under Talibans kontroll, for å konfrontere de mørke hemmelighetene som fremdeles hjemsøker ham, og ta en siste modige sjanse for å prøve å gjøre opp for seg.

Jeg syntes den var veldig bra fordi forfatteren klarer å skildre disse personene i denne novellen, og hva som kjennetegner de så godt at du lever deg fullstendig inn i fortellingen. De to hovedpersonene i denne novellen er Amir og Hassan. De er fra to forskjellige folkegrupper som har vært i konflikt i mange år, men det hindrer ikke deres vennskap til hverandre.

Novellen var spesiell for meg fordi lever deg inn i en helt annen kulturs hverdag, med kjærlighet, vennskap og svik i et land på randen av krig. Sterk religiøs og hvordan et langt vennskap brått kan ta slutt etter svikefulle handlinger og hvordan forskjellige folkeslag blir behandlet i fremmedfientlige land. Det er en stadig stigende spenningskurve, og novellen bærer preg av at det er noe som skal skje gjennom hele novellen.
Jeg vil derfor absolutt anbefale denne novellen:)

Jungelboka!

Fredag 17. Oktober besøkte vi "Det Norske Teater" i Oslo til en forandring fra de vanlige norskdagene på skolen.

Det startet med at Adil, vinneren av "dansefeber", presenterte seg, og fortalte om livet sitt. Det var interessant å høre om hvordan han havnet akkurat der han er i dag, og om hvorfor denne rollen var så viktig for han, og det tror jeg de fleste andre syntes også. Adil viste oss rundt i kulissene på scenen, og hvordan de fungerte under forestillingen. Jungelen var satt i en urban eller moderne setting som virket ganske unaturlig i begynnelsen, men skulle vise seg å ikke bli så aller verst alikevel.

Så var det vår tur på dansegulvet! Workshopen ble faktisk veldig morsom. Vi ble delt inn i tre grupper; ulver, aper og mennesker(som i forestillingen). Min klasse ble ulvene som var den desidert vanskeligste dansen. En av korografene skulle gi oss en kort briefing i hvordan dansen skulle utføres, og det gikk, vèl så bra det..? Vi sprelte rundt på gulvet i noe som skulle ligne en hip hop dans, men resultatet ble ikke så aller værst. Var jo mange morsomme danse trinn under den fremføringen ja!

Etter flere timers sightseeing i Oslo var det duket for selve forestilligen. Forventningene var blannede, men skuespillet var fantastisk! Jeg har vel adri vært helt overbegeistret for teater, men denne turen var absolutt verdt det. Musikken, lyseffekter, fart og energi gjorde at dette teaterstykket ble en fulltreffer. Den moderne settingen som jeg så lenge hadde vært skeptisk til fungerte også overraskende bra! Det var en mer moderne stil og har tydeligvis tenkt på linje med oss ungdommer. Jeg syntes måtene de klarte å løse de forskjellige karakterene på, med tanke på, hovedsakelig Baloo som bokser, og helheten var utrolig bra og vil absolutt anbefale å se den!

Bilde hentet fra http://www.detnorsketeatret.no/imagesupload/NY_jungel.jpg

OD - Dagen!

Torsdag forrige uke deltok mange Norske skoler på Operasjons Dagsverk. Vi fikk en "fri-dag" fra skolen for å samle inn penger til et prosjekt kalt Shanglap, som har som mål å fremme kvinners utdanning i Bangladesh, og sjansen til å gi dem et bedre liv.

De fleste jentene i Bangladesh får et dårlig utdanningstilbud etter barneskolen, og må isteden hjelpe til med husholdningsarbeid i hjemmet.

Det begynner omtrent like mange kvinner og gutter på skolen når de er små, men mange kvinner slutter å gå på skolen etter noen få år. Noen slutter fordi de må hjelpe til i hjemmet, og noen slutter fordi kommer i puberteten og noen fordi foreldrene ikke har råd til skolebøker og skole uniformer. Men alt for mange slutter fordi de skal gifte seg i ung alder!

Derfor er det viktig at noen tar intiniativet til å gi disse kvinnene et tilbud om utdanning før de binder seg.

Det har i denne sammenhengen blitt opprettet en ordning kalt ”Shanglap” for å hindre det store frafallet av kvinner i utdanningen. Her lærer de å lese og skrive, de lærer yrkesrettede kår som sying, strikking og håndverksarbeid og de får også tilbud om å fortsette utdanningen. Dette gir kvinnene en mer inholdsrik hverdag, med ny selvtillit, ny kunnskap og nye venner som skaper en god sirkel.

Mens vi kan gå på skole eller nesten blir tvunget på skolen har ikke alle ungdommene i Bangladesh den muligheten. De må hjelpe til i hjemmet og har ingen bedre framtid i møte.

Jeg tror at OD aksjonen er viktig for å hjelpe fattige barn i slum-området å få noe mer ut av livet. Hver elev skal samle inn 300-400 kr som er de samlede kostnadene på disse barnas utdanning. Det betyr at hver elev kan hjelpe et annet barn i verden med en utdanning som kan hjelpe dem livet ut, og kan la deres drømmer gå i oppfyllelse.

Vært eneste bidrag hjelper!

Daniel